Sang til Pythagorion
På en øy i Egeerhavet ligger det en stille by,	Vi som turister vi elsker denne byen som vårt hjem.
over ruver Kastriberget, Cávo Fonías gir den ly.	År for år vi atter kommer, som en nordisk fluesverm.
Kranset rundt den lune havnen i en eim av fordums tid.	Fyller opp i ”hus og hytter”, fyller opp hver ledig stol,
./. Pythagorion er navnet eller er det Tigani ?./.	./. Lader opp med sol og sommer, for en vinter høyt mot nord ./.
Den ble skapt i tidens morgen, den ble svøpt i solens glød.	Takk til de som tar i mot oss med ett blidt og åpent sinn.
Zevs og Hera slukket sorgen, tok den frukt som øya bød.	Takk for vennlighet og varme, takk for smil i slitne kinn.
Polykrates, stor og mektig, gjorde både godt og vondt,	Dere jobber hele døgnet for at vi skal ha det bra,
./. bygde, forsket, skapte kultur, dyrket jord og ryddet tomt ./.	./. ikke rart at de er slitne når vi reiser herifra ./.
Enn i dag så ser vi minner fra en lengst forgangen tid.	Men – så neste vår de tenker, kommer ikke ”svermen” snart.
Skulpturer av menn og kvinner, byggverk, skjeletter, fossil.	Stille har det vært så lenge, låst og lukket, nesten rart,
Pythagoras på sin sokkel minner oss om teknisk sikt,	at her ikke var en turist, bare hverdagslig og grått,
./. hadde masse tid den karen, til å spekuler på slikt ./.	./. kom tilbake, havet venter, krystallklart og asurblått ./.
No i dag så preges byen av den nymoderne tid,	Her vi kommer, kjære venner. Atter er vi her igjen.
men den har ei glemt den gamle, verner sin kultur med flid.	Hilser glad på folk vi kjenner, her vi har vårt annet hjem.
Graves det ett hull i bakken, dukker gamle tomter frem.	Hele vintern har vi lengtet til vårt paradis på jord,
./. Vi kan se de sterke murer fra en fordums grekers hjem ./.	dere er i våre hjerter, mellom fjell og trange fjord,
	dere er i våre hjerter, hvor i verden enn vi bor.
Melodi: J. Peters. Rhenvinets lov. Tekst tilegnet Pythagorion Club: Norunn Ørbog Wold.